Epilog: Noe å strekke seg etter

Åtte dager, et hav av inntrykk og mengder av engasjement. Her er det vi sitter igjen med etter Misjon Visjon:

Det er ulike oppfatninger av hva en visjon egentlig er. Ofte hersker det en viss forvirring rundt hva som er en visjon – og hva som er et slagord. Sistnevnte er enkelt sagt noe som brukes i kommunikasjon utad, mens en visjon er en overgripende ambisjon; en kort setning om en oppnåelig drøm vi aldri kan slutte å strekke oss mot.

En visjon handler altså ikke om å finne fine ord, men om å velge retning.

Om å gjøre tydelige valg – og ta konsekvensen av det.

Teamet

Prosjektet gikk kort fortalt ut på at Nye Namsos skulle dra på turné til åtte forskjellige grender i den nye kommunen – med begrunnelse i at engasjementet er mye større ute i distriktene. Her skulle innbyggerne utfordres på hva de er stolte av i grenda si – og hva de vil ta med seg inn i den nye kommunen. Ut fra dette kunne en ny visjon formes.

NAs markedsavdeling utviklet prosjektet i sin helhet og satte sammen et team med ulike fagfolk. De skaffet tre svært ulike programledere – eller agenter, som de ble omtalt som, siden Nye Namsos får kommunenummer som ender på 007. Her ble det plukket ut folk med relativt store følgerskarer på sosiale medier: Morten Heggdal, Farmen-vinner i 2013 og innsatsleder i Politiet i Namsos, bartender May-Britt Stene med om lag 20.000 følgere på Facebook og Instagram, samt mer enn 200.000 ukentlige avspillinger på Snapchat – og Petter Normann Dille; prest bosatt i Oslo, som også har et enormt nedslagsfelt på sosiale medier.

Teamet kartla de ulike grendene og utfordret nøkkelpersoner til å finne både locations, folk og tema de var stolte av. Deretter ble det bygd opp en regi, med introer, lag, konkurranser og utfordringer. På denne måten ville et bredest mulig spekter av hver bygd bli vist fram. I tillegg ble to stuntreportere (D.D.E.-gitarist Arnt Egil Rånes og revykjendis Sigmund Kveli) satt til å lage egne innslag som ble klippet inn undervegs.

Det ble utviklet en egen profil for prosjektet, som også fikk navnet «Misjon Visjon». Det ble satt opp egen Facebookside og nettside med blogg. Livesendingene ble sendt på både Facebook og Vimeo, og det ble lagt opp til flerkameraproduksjon inkludert drone – alt produsert live ute i felten.

Et team på totalt 12 personer dro altså ut på tur til åtte grender, der det ble produsert fire daglige sendinger fra hvert sted – og avsluttet med en oppsummering i forbindelse med folkemøtene rundt om kring. Responsen uteble ikke – til grenda Lund, som har om lag 100 innbyggere totalt, kom i overkant av 70.

For deler av befolkningen som tradisjonelt sett ikke engasjerer seg spesielt mye i samfunnsmessige spørsmål, ble det valgt en ekstra vri. Lokale eksperter på dataspillet Minecraft ble utfordret til å bygge opp et omriss av Namsos sentrum, der alle barn og unge ble invitert til å bygge byen slik de gjerne vil den skal være. En egen server ble satt opp, og utenforstående fikk anledning til å følge databygginga live undervegs.

Engasjement

Så; hva ble det det konkrete resultatet av visjonsreisen? På litt over ei uke ble åtte grender besøkt, det ble lagd 31 livesendinger med ulikt innhold – til sammen om lag 15 timer direktesendt materiale som fortsatt kan oppleves på prosjektets egen nettside www.misjonvisjon.no

For å ta nettsida først, så viser besøkstallene at det har vært innom folk fra 6000 forskjellige IP-adresser, og siden har hatt cirka 30.000 visninger. 80 prosent av disse har adresse i Namsos og området rundt – i tillegg regnes mobiltrafikken fra servere i Oslo.

I tillegg til alt dette kommer eksempelvis Facebook, der sida på ei uke har hatt en rekkevidde på 50.000 personer, der det er manet fram 70.000 reaksjoner i form av likes, kommentarer og delinger.

Til sammen har folk slukt 249.200 minutter med Misjon Visjon.

«Ska vi bygg en by 2.0» – der barn og unge fikk være med og bygge opp sin visjon for Namsos sentrum gjennom dataspillet Minecraft – samlet mer enn 50 entusiaster på Folkebiblioteket lørdag formiddag. Tiltaket ble så populært at servertilgangen fortsatt holdes åpen for den som vil bygge mer.

Alt dette i løpet av ei uke – i et område med om lag 15.500 innbyggere.

Stolthet og begeistring

Kommunesammenslåing er utvilsomt komplisert. Når tre ulike organisasjoner med både ansatte og innbyggere plutselig skal framstå som én enhet, sier det seg selv at uenigheter kan oppstå.

Ei drøy uke intens rundreise i den nye kommunen viser imidlertid at den jevne innbygger slett ikke er negativ til den nye sammenslutningen – snarere tvert imot. Befolkninga i hver grend ble på forhånd utfordret til å finne seks representative medhjelpere – totalt 48 personer – og agentene fikk til slutt bistand fra både menn og kvinner fra 12 til 78 år. Samtlige var positive til både visjonsreise og kommunesammenslåing.

Felles for dem alle var også en genuin stolthet og begeistring for grenda si. Flere trakk fram ord som samhold, dugnadsånd og fellesskap når heimplassen skulle beskrives; ord som åpenbart var verdt å ta med inn i det videre arbeidet med visjonen.

Som ei omreisende gruppe på 12 personer ble Misjon Visjon definitivt lagt merke til rundt om i distriktet. Gjestfriheten og et genuint ønske fra bygdafolket om å vise heimplassen fra smørsida sier også sitt om stoltheten som rår i den nye kommunen; enten vi befant oss på den høyeste fjelltoppen, ved det største vatnet, ute i havgapet eller på et tradisjonelt melkebruk.

Så – hvordan kan vi forme en visjon ut av alt dette?

Verdiord

Etter å ha samlet inntrykk fra både agenter, prosjektteam og lokale hjelpere under den åtte dager lange visjonsreisen, satt vi altså igjen med en lang rekke mer eller mindre konkrete innspill til det videre arbeidet.

Det er likevel tre ord som skiller seg ut.

Disse ble valgt som verdiord; ord som kan knyttes til den endelige visjonen – tre styrende og beskrivende ord vi mener bør legges til grunn når den nye kommunen skal finne sin visjon.

De tre ordene er begeistring, engasjement og stolthet.

Hva er en god visjon?

Tidlig i prosjektfasen satte vi opp fem regler for hvordan vi mener en god visjon skal være:

  1. Den skal være enkel
  2. Den skal være ambisiøs, men ikke uoppnåelig
  3. Den skal være inkluderende
  4. Den skal vise gode verdier
  5. Den skal vise vilje til endring

Åtte dager, åtte grender, et team på 12 personer – og 48 lokalpatrioter. Det genuine engasjementet fant vi i møtet mellom ulike mennesker, der alle har et felles oppgave: Hvordan kan vi gjøre Namsos kommune til et enda bedre sted å bo og arbeide i – og hvordan sikrer vi det samme for kommende generasjoner?

Den viktigste oppgaven er altså å gjøre verden til et bedre sted – for både oss selv og for de som kommer etter oss.

En god visjon handler altså om å stake ut en tydelig kurs – og gjøre sitt for å følge den.

Med dette i bakhodet har vi arbeidet fram to forslag til ny visjon for Namsos kommune. Den ene går konkret på miljø – den andre peker i en annen retning.

Felles for dem begge er at de bygger på våre fem regler – og understøttes av de tre verdiordene.

Forslag 1:

Rein framtid.

To ord. Ei tydelig retning. En hårete ambisjon. Og et hav av muligheter.

Med en slik konkret og ambisiøs visjon vil Namsos kommune vise vilje til å gå i front for det som må betraktes som vår tids største dugnad:

Å ta ansvar for kommende generasjoners framtid.

Namsos er bygd på rene, fornybare ressurser som skog, fisk og ren energi fra elva. Naturen rundt oss er noe mange trekker fram og er stolte av, men en slik stolthet forutsetter også at det ser rent og skikkelig der vi bor eller kommer fra. De vi har et ekstra ansvar for – barn og unge – er også de som er mest engasjert i det å holde havet og omgivelsene rene.

En av de viktigste eksportkildene etter fisk og trelast, er de mest fornybare av alle; kreativitet, handlekraft, kunst og kultur. Med utspring fra de menneskelige ressursene som har sine røtter og impulser herfra har Namsos gjennom generasjoner begeistret et helt folk.

En visjon som innebærer ei målsetting om at Namsos skal bli landets reneste kommune fordrer at dette gjennomsyrer alt kommunen planlegger og gjennomfører. Samtidig er dette noe som vil engasjere bredest blant innbyggerne – i både by og grend. Flere konkrete, miljørettede tiltak som ble foreslått under visjonsreisen vil lett kunne la seg gjennomføre – og bidra til at visjonen forankres blant innbyggerne og de mange som har bidratt.

En visjon om å være den reneste kommunen er en ambisjon som det må jobbes med hver dag, hele året, og som ikke slutter den dagen målet eventuelt nås. Akkurat som visjonsreisen, er selve reisen og engasjementet som skapes underveis, viktigere enn om målet nås. En visjon om å bli en ren kommune kan lett brytes ned i mange konkrete delmål og tiltak, der alle innbyggere vil kunne bidra og gjøre en forskjell.

 

Forslag 2:

Aill kan bli nå' stort.

Isolert sett skiller ikke Namsos seg nevneverdig ut fra kommuner av tilsvarende størrelse. De aller fleste liker å løfte fram et yrende kulturliv, de anser seg som attraktive for næringslivet – og de kan skilte med eksepsjonelt fin natur.

Det som imidlertid er særegent for Namsos – og som vi er aller mest kjent for – er at vi har gitt verden en helt egen musikksjanger. Trønderrocken er ubønnhørlig knyttet opp mot kommunen, er utvilsomt noe vi er både stolt og begeistret over – og den har lært oss at målbevisst jobbing sikrer selv de villeste drømmene.

Den lett omskrevne linja fra Åge Aleksandersens «Dekksgutten» peker både bakover og framover i tid – og gir assosiasjoner til både stolthet til sjøs og drømmer til lands. Med en slik visjon viser Namsos kommune at man har lært av sin egen historie for å kunne løfte fram det beste i alle; dette er kommunen som tar mål av seg til virkelig å se enkeltmennesket, inkludere alle og legge til rette for at vedkommende faktisk kan nå sine mål.

Denne visjonen klinger også godt i en kommune som tar mål av seg til å bli et av Trøndelags tyngdepunkt hva utdanning angår. Her kan unge gå hele løpet fra barnehage til universitet, vel vitende om at de bor i en kommune der drømmer er til for å oppfylles. Også for det lokale næringslivet kan «Aill kan bli nå’ stort» bli noe som fester seg – de kan til og med bygge stolthet ved å ta det i bruk selv.

Visjonen er ambisiøs og viser Namsos som en kommune som i høyeste grad skal være til stede i innbyggernes liv. Vi har alle vår egen oppfatning av hva det vil si «å få til noe stort»; det handler om å nå drømmer – store som små. Om alle virkelig kan bli noe stort, må de få muligheten til nettopp det.

Det kan Namsos kommune ta mål av seg til å gjøre.

Oppsummering:

Rein framtid eller Aill kan bli nå’ stort.

To forslag til visjoner som begge bygger på verdiordene engasjement, begeistring og stolthet; ord som igjen er selve destillatet fra det som sannsynligvis er landets mest særegne visjonsprosess.

Begge er unike i kommunesammenheng, begge er ambisiøse, de er enkle, inkluderende, bygd på gode verdier – og viser en kommune med vilje til endring.

Begge gir mange muligheter.